25.03.2015

Vaskekonas to esler

win-win-partnership-cartoon

Det var en gang en vaskekone som skaffet seg to esler for å lette arbeidet med å bære alt tøyet til og fra elven og til de mange kundene. Hun kalte dem A og B. A var ung og sterk, og veldig motivert og energisk. Han bestemte seg for å gjøre alt han kunne for å imponere vaskekonen. Han skulle i hvert fall klare mer enn det andre eselet! A tok flere turer, bar ekstra tunge byrder, og småløp alltid foran B, særlig når vaskekonen var i nærheten. B var litt eldre enn A, og ikke like sterk. Han ønsket å arbeide i et normalt tempo og bære en normalt tung byrde. Han arbeidet jevnt og trutt, uansett om vaskekonen var i nærheten eller ikke.

Etter en periode ønsket vaskekonen at B skulle jobbe like hardt som A. Og B, som ikke klarte å gå like fort eller bære like tungt, begynte stadig å få straff fra vaskekonen. En dag sa han til A, gråtkvalt i stemmen: ”Kjære venn, det er bare oss to her, hvorfor skal vi konkurrere med hverandre? Kan vi ikke i stedet dele byrden, bære likt og gå like fort?”

Dette gjorde A enda mer energisk, og neste dag begynte han å bære enda tyngre, og det enda raskere. Vaskekonen ble mer og mer fornøyd med A, og samtidig straffet hun B oftere og oftere

Etter en stund var B helt utslitt etter alle slagene, og ikke minst etter å ha prøvd å løpe like fort som A. A smilte, og løp enda fortere. Han følte seg både overlegen og verdsatt. Til slutt sank B sammen, og ga opp.

Dette resulterte i at A måtte bære alt tøyet for vaskekonen. Han fortsatte i samme imponerende tempo i en periode, men til slutt begynte han å få vondt i både bena og ryggen, og følte en slitenhet han ikke hadde kjent før. Vaskekonen fortsatte å forvente mer og mer av A, som begynte å skuffe henne oftere og oftere. Og for det fikk han sin straff. ”Hvorfor hørte jeg ikke på B da jeg kunne, og arbeidet på lag med ham?”, tenkte A mens han slikket sårene sine…

Jeg velger å avslutte her, da denne historien ender med død og fordervelse.

Ledere som denne vaskekonen er heldigvis mangelvare. Dog finnes det varianter av dem. Jeg har i det siste lest at kontrollerende ledere får medarbeidere med høyt nivå av stress, angst, utbrenthet og mye fravær. Dette er ikke ment som en pekefinger til kontrollerende ledere; det er ment som en påminnelse til oss som jobber sammen ”på gulvet”. Denne historien forteller oss noe viktig om vår forskjellighet. Det er lett å glemme at vi har ulik kapasitet. Det er lett å irritere seg over medarbeidere som leverer mindre enn oss selv eller er tregere enn oss – eller irritere oss over de som synes å fikse alt så innmari bra.

Så lenge vi er motivert for arbeidet, vil vi stort sett gjøre vårt beste. Da er det viktig å huske på at ditt beste ikke nødvendigvis er det samme som mitt beste. Vår kapasitet er ikke det samme som vår verdi. Og veldig ofte er vi avhengige av hverandre for å få jobben gjort.

Your email address will not be published. Required fields are marked *