I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff den store filosofen en bekjent på torget.
”Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?” spurte mannen, med iver og fortellerlyst.
”Vent litt,” svarte Sokrates. ”Før du forteller meg dette, ønsker jeg at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles en trippel filtertest.”
”Trippel filtertest?” spurte mannen overrasket.
”Det stemmer,” fortsatte Sokrates. ”Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å bruke et øyeblikk på å ”filtrere” det du skal si. Det er derfor jeg kaller det en trippel filtertest. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant?”
”Nei,” sa mannen, ”faktisk har jeg bare hørt om det fra noen andre.”
”Greit,” sa Sokrates, ”så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn godt?”
”Nei, tvert imot …”
Sokrates fortsatte: ”Så du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på om det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er et filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg?”
”Nei, egentlig ikke…” svarte mannen.
”Vel,” konkluderte Sokrates, ”hvis det du vil fortelle meg verken er sant, godt eller nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?”
Vi kan ofte lese sjokkerende historier i aviser, blader og andre medier. Vi lar oss engasjere og provosere, vi deler våre meninger om sakene på nettet (det er jo så lett å dele; bare et lite tastetrykk!), og vi diskuterer høylytt med venner og kjente – og med helt ukjente i køen foran kassen på Kiwi. Men vet vi egentlig hva som er sant? Og hva som er en fordreid variant av sannheten? Hva som er overdrevet? Og hva som er blank løgn?
Kanskje skal du la historiene dine gå gjennom en trippel filtertest neste gang?