En rik kjøpmann sendte sønnen sin ut i verden for å finne lykkens formel. Etter å ha gått gjennom ørkenen i 40 dager, nådde gutten et vakkert slott på toppen av et fjell. I slottet bodde en av verdens viseste menn. Gutten gikk inn, og forventet å finne en sær, nøktern og ensom vismann. Men inne i slottet var det et yrende liv. Den store salen var fylt med kjøpmenn som kom og gikk, folk pratet med hverandre, og det var et bord fylt med de herligste matretter.
På veggene hang kunst og utsmykninger, og i det ene hjørnet spilte et orkester vakker musikk. Den vise mannen snakket med alle, og den unge mannen måtte vente i flere timer før det endelig ble hans tur.
Vismannen lyttet oppmerksomt mens gutten fortalte om årsaken til besøket. Da han var ferdig, sa vismannen at han for øyeblikket ikke hadde tid til å fortelle ham om lykkens hemmeligheter. Han foreslo at den unge mannen skulle spasere rundt i slottet så lenge, og komme tilbake om to timer.
«Men jeg vil be deg om en tjeneste», la han til, og ga gutten en liten skje som han helte to dråper olje i. «Bær denne skjeen mens du går, og pass på ikke å søle ut oljen.»
Gutten begynte å vandre rundt i slottet, men holdt hele tiden blikket rettet mot skjeen. Etter to timer gikk han tilbake til den vise mannen, med de to dråpene fremdeles på plass.
«Så,» spurte vismannen, «så du de persiske veggteppene som henger i spisestuen min? Så du den fantastiske hagen som det tok ti år å anlegge? La du merke til de vakre pergamentene i biblioteket mitt?»
Gutten ristet på hodet. Forlegen måtte han innrømme at han ikke hadde lagt merke til alt det vakre. Han hadde vært så opptatt med å passe på de to oljedråpene i skjeen.
«Så, ta en tur til, og se på de vakre skattene mine», sa den vise mannen.
Gutten gikk av gårde igjen, med skjeen i hånden, og lot seg overvelde av alt det vakre han så.
Han så hagene, fjellene rundt slottet, de velduftende blomstene, og hvert eneste kunstverk på veggene. Da han kom tilbake til vismannen, fortalte han i detalj om alt han hadde sett.
«Men hvor er de to dråpene med olje?» spurte vismannen.
Gutten så ned på skjeen, og innså at han hadde sølt ut oljen.
«Vel, det er det eneste rådet jeg har å gi deg», sa vismannen. «Lykkens formel ligger i å kunne se alle verdens underverker, men likevel aldri glemme de to dråpene med olje i skjeen.»
Historien forteller oss at det gjelder å legge merke til alt det som er vakkert, forunderlig og vidunderlig rundt oss. Men samtidig klare å vie oppmerksomhet til det som er viktig for oss.
Balanse er vanskelig. Balansen mellom jobb og fritid. Balansen mellom å gi og få. Mellom å snakke og å lytte. Mellom egentid og tid til andre. Balansen mellom fornuft og følelser.
Jeg ble minnet om dette: Ikke bli for opptatt av å passe på dråpene med olje. Se opp, se ut, se rundt deg. Riv deg løs. Men husk også å se innover. Ikke glem det som er viktig for deg.
Vårklem fra Vibeke