En skilpaddefamilie skulle på piknik i skogen. Skilpaddene, som fra naturens side er langsomme og trege, brukte to år på å forberede utflukten. Til slutt var de klare for avreise, og dro av gårde for å lete etter et vakkert sted med utsikt, skygge og mykt gress.
Etter et år på reise fant de det perfekte stedet. De brukte seks måneder på å rydde og klargjøre området, og til slutt hadde de fått lagt ut tepper og åpnet piknikkurven.
Da oppdaget de til sin forskrekkelse at de hadde glemt saltet! De var alle enige om at en piknik uten salt ville være en katastrofe. Og etter en lang diskusjon ble foreldrene enige om at den yngste skilpadden skulle gå tilbake for å hente saltet. Selv om han var minst var han den raskeste av dem. Men minstemann var ikke fornøyd. Han klaget og bar seg, og ba om å få slippe. Til slutt ga han seg, men på én betingelse: familien skulle ikke begynne å spise før han var tilbake.
Familien samtykket, og den yngste labbet av gårde.
To og et halvt år senere hadde den lille skilpadden ennå ikke kommet tilbake. Skilpaddepappaen konstaterte at han ikke kunne vente lenger; han måtte spise. Han informerte resten av familien om at han nå ville starte måltidet, og begynte å pakke ut maten.
Da kom plutselig den minste skilpadden frem fra bak et tre mens han ropte: ”Jeg visste dere ikke ville vente. Nå kan dere ha det så godt – jeg nekter å dra og hente saltet!”
Noen av oss kaster bort mye tid på å bekymre oss over hva alle andre gjør og tenker. Vi vil så gjerne at andre skal leve opp til forventningene vi stiller, om det er på jobb eller hjemme. I stedet for å lete etter feil eller bekreftelse på mistanke, kanskje skulle vi passe våre egne saker?
I min verden er det mye feiringer i disse dager. Store merkedager, fødselsdager, konfirmasjoner i fleng og andre selskapeligheter. Feiringer betyr taler. Selv planlegger jeg tre taler som skal holdes i løpet av de neste månedene. Å skulle holde en tale har en fantastisk effekt på tankene mine. En tale i en konfirmasjon eller en 40-årsdag fører nemlig til at jeg bare har fokus på alt jeg liker og setter pris på med personene som skal hylles. Jeg tenker hele tiden på positive kjennetegn ved disse menneskene, og leter etter alt de gjør som er bra.
Hva om jeg tenkte slik om alle menneskene rundt meg, og ikke bare når de skulle feires? Tenk hva som kunne skje da…