Har du hørt historien om den sultne og fattige bonden? Han hadde bare råd til litt brød, en ordentlig middag kunne han nærmest aldri unne seg. Brødet kjøpte han i boden (datidens gatekjøkken) og han lente seg inntil veggen utenfor boden og spiste det, sakte, bit for bit. Hvorfor? Jo, fordi duftene fra kjøpmannens kebab var så herlige – og han nøt brødet mens han drømte om et festmåltid.
Men kjøpmannen kom ut fra boden og ropte at bonden måtte betale ekstra:
”Hvis brødet smaker bedre ved at du står her, så koster det mer!”
Dette ville selvfølgelig ikke bonden gå med på, og til slutt endte saken i retten.
Dommeren sa: ”Du må betale for det du har fått”, og bonden måtte levere sine siste penger til dommeren. ”Hva er duften av kebab verdsatt til?” spurte han kjøpmannen. Jo, kjøpmannen mente at det var 5 dinarer. Da tok dommeren bondens penger opp i hånden sin, og ristet dem godt. ”Hører du lyden? Er dette ekte penger?” spurte han kjøpmannen. Ja, kjøpmannen mente det var ekte penger. ”Vel, da er saken avgjort og oppgjort, og du er betalt”, sa dommeren. ”For lukten av mat har du nå mottatt lyden av penger!” Og så ga han pengene tilbake til bonden…
Av og til oppleves livet som urettferdig. Denne følelsen kan komme av misunnelse, av at noen får noe vi selv mener vi fortjener, eller av at noen tar et valg vi er uenige i. Barn er spesielt flinke til å uttrykke sin opplevelse av urettferdighet, og vi voksne må vise dem hvordan de kan se ting fra en annen side – og det synes barn (og innimellom også vi voksne) er vanskelig.
Rettferdighet er noe alle mennesker er opptatt av, men det er vanskelig å si hva rettferdighet egentlig er. Men at det er subjektivt, det er sikkert. Og det er nettopp ulik oppfatning av hva som er rettferdig som kan føre til krangler og konflikter. En god tommelfingerregel er å bruke noen sekunder på å se ting fra den andre siden før du bryter ut med: Det er urettferdig! Men at det er enkelt, nei det sier jeg ikke.