I en liten landsby i fjellene i Mexico var det fattigdom og elendighet. Innbyggerne var helt avhengige av jordbruk for å overleve, og nå hadde det vært stekende sol og uutholdelig varme i flere måneder. Avlingene hadde tørket inn, og det var store sprekker i bakken. Folket i landsbyen var fortvilte, irriterte, redde – og tørste.
De tilbrakte dagene med å sitte i skyggen og stirre opp mot himmelen mens de ba til høyere makter om litt etterlengtet regn.
I desperasjon bestemte til slutt lederen for landsbyens kirke seg for å kalle inn sitt folk til en felles bønn. Kanskje kunne en kollektiv innsats gjøre en forskjell? Alle byens innbyggere fikk beskjed om å møte opp på torget på søndag ettermiddag, og alle skulle de ta med seg én ting som kunne styrke dem i troen og gi hverandre inspirasjon. Søndagen kom, og allerede midt på dagen var torgplassen fylt til randen av håpefulle innbyggere, unge som gamle. Alle hadde med seg bibler, helgenbilder, rosenkranser og kors.
Solen sto høyt på himmelen, og varmen var nærmest uvirkelig. Presten ledet folkemassen med preken, bønn og sang. Alle samlet de hendene og løftet dem mot himmelen, og flere gråt trøstesløst.
Seremonien varte i omtrent en time, og akkurat idet folkemassen hadde gitt opp og begynt å bevege seg vekk fra torget, skjedde det. Et lett regn begynte å falle over den lille landsbyen. Menneskemengden jublet, danset og klemte hverandre, og biblene, korsene og kransene ble løftet høyt i glede og takknemlighet. Folk begynte å løpe mot husene sine for å fange opp regnet og utnytte hver dråpe.
Idet folkemengden beveget seg vekk fra torget, kom plutselig noe overraskende til syne; et symbol på tro og håp som skilte seg fra alt annet. Midt på torget sto det en liten jente i fillete kjole. Hun hadde tatt med seg en stor, rød paraply.
Optimister er herlige mennesker. Det er godt å ha en optimist på laget, enten om det er på jobb eller hjemme. De ser muligheter der andre ser utfordringer.
Jeg har i det siste lest mye om optimisme. Det viser seg at optimisme er arvelig, og kan beskytte mot både stress og depresjon. Konkrete tiltak for å bli mer optimistisk finnes det dessverre få av. Som med så mye annet krever det vilje, omstillingsevne og selvdisiplin – og ikke minst oppmerksomhet.