30.03.2022

Kunsten å lage limonade

Da jeg var 16 år, reiste jeg i ett år som utvekslingsstudent til den Dominikanske republikk. Den første familien jeg bodde hos, hadde ikke vinduer sånn som vi har vinduer. Det var brede, rustne metallpersienner foran hullene i veggen. De lagde en skrikende lyd når vi åpnet og lukket dem for å lufte eller slippe inn lys. De hadde heller ikke vann sånn som vi har vann. I bakgården var det en cisterne (en slags brønn), der vi hentet vann for å vaske klær eller ta oppvasken. De hadde ikke strøm sånn som vi har strøm. Den kom og gikk. De timene vi hadde strøm hver dag, gjorde at vannet kunne pumpes fra cisternen og inn i huset; inn i kranen på kjøkkenet, fylle beholderen ved toalettet og muliggjøre en dusj. Da løp vi, for strømmen kunne forsvinne igjen like fort. Stort sett brukte vi bøtte til å «trekke ned» med, og stort sett dusjet vi oss ved hjelp av en stor tønne med vann og et øsekar.

Bakgården med cisternen var liten, med hardtrampet jord, uten busker og trær. Den var pyntet med en høy mur med glasskår på toppen. Nabotomten var stor, full av trær, busker og palmer. Godt gjemt mellom trærne var det en liten hytte med bølgeblikktak. Der bodde naboen, en veldig liten og veldig gammel mann som alltid gikk med hatt, singlet og fotballshorts.

Omtrent en gang i uken plystret han ved muren som skilte oss. Plystringen betød lime. En pose full av store, irrgrønne lime ble kastet over, etterfulgt av takk og velsignelser fra vår side av muren.

Lime betød limonade. I fryseboksen sto det en sekk med isbiter, som aldri så ut som isbiter, nettopp fordi strømmen kom og gikk. Da måtte vi frem med ishakken, og forsiktig hakke løs store, kantete biter av dryppende is, som så vidt fikk plass i glassene. En tykk trepinne ble brukt til å skvise limen sammen med rørsukker fra en stor sekk. Røre, trykke, skvise, tilsette litt vann, og fortsette til alt sukkeret var oppløst. Så helle i glassene med is, og til slutt fylle opp med vann. Det var nydelig. Med 40 varmegrader og begrenset luftning, ble dette et av de store høydepunktene i hverdagen.

Forestill deg nå at du lager limonade. Men uff, når du smaker, er den altfor sur! Hva gjør du? Du kan jo ikke fjerne lime fra blandingen. Nei, den eneste løsningen er å tilsette mer vann.

Det er akkurat som i livet, sa min dominikanske mor. Vi kan ikke reversere det vi gjør. Hver gang vi gjør noe feil, må vi bare fylle på med noe bra.

Min dominikanske mor var hissig, kranglete, ærlig, impulsiv, lett å like og lett å mislike. Noen ganger var hun klin gæren. Noen ganger viste hun meg uforbeholden kjærlighet. Og noen ganger var hun ganske klok. På samme måte som vi ikke kan fjerne limejuice fra limonade, kan vi heller ikke endre fortiden, sa hun. Dårlige minner forsvinner ikke, men jo flere positive minner du har, jo svakere kan de bli. Budskapet hennes var enkelt: Ikke kast bort tid på å rette feil. Bruk heller tid på å gjøre det rette.

Dette ble en lang innledning for å gi deg månedens metafor. Men det ble en fin liten reise tilbake i tid. Og bare så du vet det: Året i den Dominikanske republikk har i stor grad formet meg til den jeg er i dag. Jeg fikk nye øyne å se med. Det er jeg evig takknemlig for.

Og fortvil ikke om du gjør noe dumt. Bare gjør masse bra for å veie opp. Noe som utligner. Til slutt blir limonaden perfekt.

PS. For deg som lurer, kaller jeg dette den første familien min fordi jeg ble nødt til å bytte familie etter et halvt år. Da kom jeg til en slik familie som lignet på den alle de andre studentene bodde hos, nemlig en svært velstående en. Der var det hushjelp, kokk, gartner, sjåfør og vakt utenfor huset 24 timer i døgnet. Og selvfølgelig vinduer, innlagt vann – alltid, aggregat og aircondition. Jeg var heldig, for jeg fikk se og oppleve kontrastene: to helt forskjellige sider av det samme landet og den samme byen. Det var som to ulike verdener og to ulike folkeslag, en knapp times reise fra en side av byen til den andre. Og du kan jo gjette hvem jeg har mest kontakt med i dag?

Your email address will not be published. Required fields are marked *