Det var en gang en jaktglad afrikansk konge som hadde en bestevenn som han hadde vokst opp sammen med. Vennen til kongen var en ganske sær, og svært positiv fyr. I alle situasjoner, positive som negative, sa han alltid: ”Dette er bra!
En dag skulle kongen og vennen hans på jakt. Vennen hadde som vanlig pakket og forberedt riflene til kongen. Dessverre hadde han denne gangen gjort en stor bommert. Idet kongen tok i mot våpenet, fyrte det av og blåste tommelen hans rett til himmels. Vennen så på skaden han hadde påført kongen og utbrøt: ”Dette er bra!”
”Nei, nei – dette er IKKE bra!” hylte kongen tilbake. Og sint som han var beordret han sin beste venn rett i fengsel.
Et år senere var kongen på jakt i et område han visste han burde ha holdt seg unna. Hans største frykt ble til virkelighet: han ble fanget av kannibaler! Kannibalene bandt ham på hender og føtter, festet ham til en stokk og bar ham tilbake til landsbyen sin. Vel fremme i landsbyen hang de ham over et stort ildsted og skulle til å tenne på. Akkurat i det de førte ilden mot bålet oppdaget en av kannibalene den manglende tommelen. Han lagde et stort oppstyr, og det gikk ikke lang tid før kongen ble satt fri. Det viste seg at denne stammen var svært overtroiske, og ville ikke spise noe som ikke var helt.
Vel hjemme husket kongen på hva som hadde gjort at han mistet tommelen, og den dårlige samvittigheten skylte over ham. Han dro umiddelbart til fengselet for å be sin venn om unnskyldning.
”Du hadde rett”, sa han. ”Det var bra at tommelen min ble skutt vekk”. Så fortalte han vennen hele historien, og ba om tilgivelse for at han hadde sendt ham i fengsel.
”Nei, nei – dette er bra!” utbrøt vennen.
”Hva mener du?” spurte kongen. ”Hvordan kan det være bra å sende sin beste venn i fengsel i et helt år?”
”Hvis jeg ikke hadde vært i fengsel, ville jeg ha vært på jakt sammen med deg…”
En sak har alltid mer enn en side. Negative og vanskelige situasjoner viser seg av og til å føre til noe positivt. Jeg har ofte tenkt tilbake på hendelser og erfaringer som har vært tøffe og virket meningsløse, og sagt at ”hvis ikke det hadde skjedd, så ville jeg ikke ha…”
Er det dette som noen kaller ”skjebnen”? Mye tyder i så fall på at vi styrer vår egen skjebne, både ut fra valgene vi tar, og hvordan vi velger å se på utfallet av disse valgene i ettertid.
Både dumme og kloke valg, store utfordringer, vanskelige situasjoner og noen merkelige tilfeldigheter har ført meg dit jeg er i dag. Og akkurat nå er jeg glad for at det ikke er annerledes. Ville jeg ha vært de dårlige opplevelsene foruten? Nei, for da ville jeg ikke hatt de samme erfaringene som har formet meg til den jeg er i dag. Og den tanken kan være god å ha med seg gjennom tøffe tider.