Det var lille julaften. Moren sukket oppgitt.
Den fem år gamle datteren hadde sløst med en rull svært dyrt, gullfarget innpakningspapir. Det var trangt med penger, og hun hadde enda noen gaver igjen å pakke inn. Hun ble enda sintere da hun så at datteren hadde brukt papiret til å dekorere en gammel skoeske.
På julaften så moren til sin overraskelse at esken med gullpapiret lå under juletreet. Datteren hentet den frem og ga den til sin mor.
«Denne gaven er til deg, mamma!»
Moren fikk dårlig samvittighet for hvor sint hun hadde blitt dagen før. Men da hun åpnet gaven, blusset sinnet opp igjen. Esken var tom. Hun sa strengt til sin datter: «Vet du hva, unge dame, når man gir bort en presang, er det faktisk meningen at det skal være noe i den!»
Datteren så på moren med øynene fulle av tårer.
«Men mamma, den er ikke tom! Jeg blåste kyss inn i den i hele går, til den ble helt full.»
Moren klemte datteren, og ba om unnskyldning for at hun hadde vært så sint.
Den gullinnpakkede skoesken ble ikke bare en eske som moren kunne finne frem når hun trengte et «kyss» og en oppmuntring. Den ble en påminner om noe av det viktigste vi kan huske på:
Bak alt vi gjør, finnes det en god intensjon.
Det er lett å handle overilet – og reagere ut fra det vi tror er sant. Som regel har saken en side til, minst!
Dette er et budskap jeg har hatt mange ganger i dryppmailen. Det gjør det ikke mindre viktig. Det er bare så vanskelig. Særlig akkurat nå.
Plutselig har vi skrudd klokken tilbake til mars 2020. Ingenting av det som var planlagt har blitt noe av. Julebordet ble byttet ut med et glass vin på Zoom. Igjen. Oppdrag, møter og hyggelige treff utsettes. Igjen. De siste ukene har vi prøvd å få gjort ting i hjemmeskolens «friminutter». Vi er sammen, inne, hele døgnet. Igjen. Usikkerheten kommer snikende. Og, ja: Lunten min blir definitivt kortere.
Jeg vil ta med meg denne historien inn i julen. Jeg vil tenke meg om en ekstra gang når irritasjonen kommer snikende. Og jeg vil minne meg selv på hvor uendelig heldig jeg er. Jeg har spreke, hjelpsomme og hjertevarme foreldre. Jeg har familie jeg gleder meg til å være sammen med. Jeg har mann og barn som elsker meg – og som sier det. Eldstemann er på snarvisitt fra Jamaica og skal være her i åtte hele dager. Jeg skal ha fri i romjulen. Jeg er heldig. Og jeg gleder meg.
Det håper jeg du gjør også. Uansett hva som er annerledes, hva som kunne ha vært, og hva alle andre har.
God jul <3
Varme klemmer fra Vibeke