01.03.2018

Hytta brenner!

Den eneste overlevende etter et skipsforlis kom seg til slutt i land på en liten, ubebodd øy. Utslitt og utsultet karret han seg opp på stranden, og lå og hev etter pusten. Han var i sikkerhet!

Tiden gikk, og hver dag tilbrakte han på øyas høyeste punkt for å speide utover horisonten etter redningsmannskaper.

Han ba til høyere makter om at noen skulle komme og finne ham. Etter hvert klarte han å bygge seg en liten hytte av drivved. Den beskyttet ham mot vær og vind, skumle dyr, og der kunne han også oppbevare det lille han klarte å skaffe av mat, drikke og utstyr.

En dag, da han kom tilbake til hytta etter å ha vært på jakt, fant han den lille hytta i fyr og flamme. Han skrek i sinne mens han så hvordan hele hytta brant ned til grunnen. Det verste hadde skjedd; alt var borte. Til slutt falt han sammen på bakken, fortvilet og utmattet, og sovnet. Tidlig neste morgen ble han vekket av lyden av et skip som kom kjørende mot øya. Han var reddet!

«Hvordan visste dere at jeg var her?» spurte han sine redningsmenn.

«Vi så røyksignalet ditt» svarte de.

Det er lett å bli fortvilet når ting går galt. Når ingenting blir som du har forventet, og alt ser ut til å være feil. Men kan det være en mening med det? Kanskje må du gjennom akkurat dette for å få det bedre?

Jeg oppdaget til min forskrekkelse at i dag er den siste dagen i februar. Hvor har denne måneden blitt av? Det er travle dager, få ledige stunder i kalenderen, og mange «branner» jeg må slukke. Og det er så mange ting jeg gjerne vil gjøre, men som må prioriteres bort!

I begynnende frustrasjon krysser jeg fingrene og håper: Når det koker eller brenner rundt meg, kan det være fordi jeg har noe bra i vente? Kanskje er det et røyksignal for å tilkalle de rette menneskene?

Your email address will not be published. Required fields are marked *