En ung jente sto og så på moren forberede ovnsbakt fisk til middag. Moren kuttet hodet og halen av fisken, og plasserte den deretter i en ildfast form. Jenta rynket pannen. «Hvorfor kutter du hodet og halen av fisken? Jeg trodde man skulle bake fisken hel?»
Moren tenkte en stund og sa: «Jeg har alltid gjort det på den måten – det var slik mormor gjorde det, skjønner du.
Jenta var ikke helt fornøyd med svaret, og dro til mormoren sin for å finne ut hvorfor hun kuttet hodet og halen av fisken før hun tilberedte den.
Mormor så på henne, litt rådvill. Etter en stund svarte hun: «Jeg vet ikke jeg heller. Min mor gjorde det alltid på den måten.»
Noen dager senere tok mormoren henne med for å besøke oldemor. Jenta benyttet anledningen til å spørre henne om fiskemysteriet.
Oldemor smilte lurt: «Fordi formen min var for liten til å få plass til hele fisken.»
Jul er tradisjon. Tradisjon handler om å gjøre sånn som vi alltid har gjort. Om å følge faste mønstre, og prøve å gjenskape en stemning eller følelse. Når jeg ser ut av kjøkkenvinduet, står juletreet allerede ferdig pyntet i naboens hus. Her i huset finnes det ikke et snev av jul før «nissen» natt til julaften pynter både hus og tre.
Å våkne opp tidlig på julaften, mens det ennå er helt mørkt, tasse stille inn i stuen, barføtt i nattkjole, og se juletreet, pynten, pakker og lys, er et av mine sterkeste barndomsminner. Min søster og jeg åpnet hver vår morgenpakke fra nissen, bestående av tegneserier og godteri, og satt oss sammen i sofaen for å lese og mumse helt til mamma og pappa våknet.
Dette minnet har jeg villet gi videre til mine barn, og er en tradisjon jeg har trumfet gjennom og tviholder på. Dog kjenner jeg på litt frustrasjon når minstemann år etter år maser om å få lov til å være med på å pynte, eller når tenåringsslampen kommer slentrende ut fra rommet sitt på julaften, lenge etter at solen har stått opp og den magiske morgenstunden i stillhet er over. Vil de huske dette som noe stemningsfullt og verdifullt, sånn som jeg gjør, eller som en koko greie som mamma insisterte på? Hvilke minner og tradisjoner vil de ta med seg inn i fremtiden?
Jeg så Netflix-serien «Hjem til jul» i helgen. Den siste episoden handler om julaften. En julaften som blir helt annerledes enn planlagt. Likevel var denne episoden den vakreste av dem alle. Fordi den viste omsorg, hjerterom og raushet. Og er det ikke det julen skal handle om? Om å skape rom for alle? Om å inkludere, respektere og akseptere? Om å vise kjærlighet uansett bagasje og valg? Om å være åpen for å gjøre ting på nye måter?
For all del: Ta vare på tradisjonene. De er verdifulle. Og trygge. Men still gjerne spørsmål ved hvorfor du gjør det akkurat slik. Så ta vare på minnene, og vær samtidig åpen for å lage nye!
Uansett hvor og hvordan du feirer eller ikke feirer – god jul til deg og dine <3
Varm juleklem fra Vibeke