En bonde hadde en stor, uttørret brønn på tunet sitt, og en dag skjedde det utenkelige; eselet hans falt ned i brønnen. Bonden ble fortvilet, og mens eselet hylte langt der nede, prøvde han å finne ut hvordan han skulle hjelpe dyret opp igjen. Til slutt innså han at en redningsaksjon ville bli både for vanskelig og for kostbar, og bestemte seg for å glemme eselet. Eselet var gammelt og slitent, og brønnen trengte å bli fylt igjen uansett.
Han inviterte alle sine naboer til å komme over og hjelpe ham. De tok hver sin spade og begynte å kaste jord, steiner og skitt ned i brønnen. Det virket som om eselet skjønte hva som holdt på å skje, og det hylte og skrek noe fryktelig. Så, til alles forbauselse (og lettelse), roet dyret seg ned og sluttet å skrike. Mange spadekast senere tittet bonden ned brønnen, og ble forbauset over det han så.
For hver gang jord og grus traff eselet, gjorde dyret noe uventet: han ristet det av seg og tok et skritt oppover! Bonden og naboene fortsatte å lempe jord ned i brønnen, og ganske snart trippet eselet stolt over kanten av brønnen og luntet avgårde.
Livet er fullt av ”skitt” som blir kastet på oss. Vi kan velge å legge oss ned og bli begravet i den. Men trikset for å komme seg opp og frem her i verden, er å riste skitten av seg og ta et skritt videre.
Petter botilsrud
Liker bloggen din, har mange timer her med god lesning.
Liker også denne historien og det er mer 🙂
Da eselet kom opp av brønnen var det ganske forbannet. Det sprang så bort og beit bonden av all kraft i rumpa: Dette fordi bonden hadde prøvd å begrave ham. Det gikk senere infeksjon i såret fra bittet, og bonden døde til slutt i smerte fra blodforgiftning.
MORAL:
Når du gjør noe galt og prøver å dekke det, kommer det alltid tilbake til å bite deg i ræva.
Vibeke Holtskog
Herlig, Petter! Takk for meldingen, og for god og sann moral… 🙂 Vibeke