31.10.2020

Einsteins sjåfør – og jeg

Etter å ha fremmet sin berømte teori, skulle Albert Einstein reise rundt til de forskjellige universitetene i USA for å forelese. Han ble alltid ledsaget av sin trofaste sjåfør, Harry. Harry satt og halvsov på bakerste rad på alle forelesningene hans.

Vel på plass i bilen etter et av foredragene, henvender Harry seg til Einstein og sier: «Professor Einstein, jeg har hørt foredraget ditt om relativitet så mange ganger at hvis jeg noen gang får muligheten, vil jeg kunne levere det til perfeksjon selv!»

«Javel,» svarer Einstein, «jeg skal til Dartmouth neste uke. De kjenner meg ikke der. Du kan levere foredraget som Einstein, og jeg vil ta din plass som sjåføren Harry!»

Og slik ble det. Harry holdt foredraget til perfeksjon, akkurat som Einstein ville ha gjort, mens Einstein selv satt på bakerste rad og spilte sjåfør og halvsov til en forandring.

Da applausen stilnet og Harry var på vei ned fra podiet, stoppet en av forskerne ham og begynte å stille ham en rekke kompliserte spørsmål om relativitetsteorien. Spørsmålene involverte mange komplekse beregninger og ligninger. Harry så på forskeren og sa: «Svaret på dette spørsmålet er veldig enkelt! Det er faktisk så enkelt at jeg skal la sjåføren min svare på det!»

 

For å være helt tydelig: Jeg oppfordrer ingen til å utgi seg for noe de ikke er. Snarere tvert imot. Grunnen til at jeg velger å dele denne historien akkurat nå, er at jeg kjenner meg igjen i Einsteins sjåfør. Han kastet seg ut i noe han egentlig ikke kunne. Akkurat det har jeg også gjort. Og akkurat det har millioner av mennesker gjort med meg.

Jeg skulle aldri bli digital. Jeg sa høyt og tydelig: «Jeg skal aldri holde onlinekurs eller webinarer». Så kom 12. mars, og verden ble snudd på hodet.

Formidling er mitt fag, og gode presentasjoner er min lidenskap. En viktig del av min jobb er observasjon og analyse. Min jobb er å finne ut hva som funker, hvorfor det funker, og hvordan jeg kan gjøre det anvendbart og tilgjengelig for flere.

Nå har jeg brukt mange måneder på å gå «all in» for å lære meg både verktøy og metoder. Jeg har observert, analysert, lest, diskutert, testet, gremmet meg, endret innhold og metoder, rødmet, blitt fly forbanna, endret mer, øvd, øvd og øvd litt til.

Nå holder jeg digitale kurs, foredrag og møter om å holde digitale kurs, foredrag og møter. Jeg får digital applaus. Jeg føler meg likevel ikke som noen digital ekspert. Ennå. Jeg lærer fortsatt nye ting hver dag.

Men det funker. Selv uten store investeringer og proft utstyr. For heldigvis: Det handler fortsatt om hvordan den som formidler klarer å treffe. Om hvordan jeg klarer å krype gjennom den lille linsen og skape en relasjon til deg som sitter i den andre enden.

Så senk skuldrene. Ikke utgi deg for å være noe du ikke er. Vær ærlig, vær sårbar, vær ekte. For ingen kan kjenne seg igjen i det perfekte.

 

P.S. Jeg er veldig klar over at denne historien (og mange andre som inkluderer reelle navn), ikke er sann. Jeg bruker dem likevel, fordi jeg synes de illustrerer et poeng.

Your email address will not be published. Required fields are marked *