Den svarte og hvite steinen

I en liten indisk landsby skyldte en fattig bonde en stor sum penger til landsbyens rikeste og griskeste mann. Mannen, som var både gammel og slu, likte godt bondens vakre datter. Han foreslo derfor en avtale: Han ville slette bondens gjeld dersom han fikk gifte seg med datteren hans.

Både bonden og datteren ble fortvilet og nektet; dette var ikke en løsning noen av dem ønsket. Den utspekulerte pengeutlåneren foreslo at de skulle la skjebnen avgjøre saken ved morgengry den neste dagen.

Han sa at han ville legge en svart og en hvit stein i en tom striesekk. Jenta skulle så velge ut en stein fra sekken, og denne skulle avgjøre hennes skjebne:

Hvis hun plukket den svarte steinen, ville hun bli hans kone og farens gjeld ville bli slettet.

Hvis hun plukket den hvite steinen trengte hun ikke å gifte seg med ham, men hennes fars gjeld ville likevel bli slettet.

Hvis hun nektet å plukke en stein, ville bonden bli kastet i fengsel.

Landsbyens innbyggere fikk høre om avtaleforslaget, og da morgenen kom sto alle rundt dem på steinsletten like ved den rike mannens hus. Mannen fortalte tilskuerne om reglene, og mens han snakket bøyde han seg ned og plukket opp to steiner, som han raskt la oppi striesekken. Men da han plukket dem opp, så den unge kvinnen til sin forskrekkelse at han plukket opp to svarte steiner, ikke en svart og en hvit. Hun ble stiv av skrekk. Hva skulle hun nå gjøre? Tankene raste gjennom hodet hennes, men ingen alternativer virket gode. Hun kunne avsløre bedrageriet, men var sikker på at det ville straffe seg. Hun kunne nekte å velge en stein, men da ville faren hennes bli kastet i fengsel. Hun kunne late som ingenting, plukke en stein, og ofre seg for å fri faren fra sin gjeld.

Mannen smilte lurt og ba henne plukke en stein fra sekken. Jenta stakk forsiktig hånden ned i sekken og la fingrene godt rundt en av steinene. Uten å se på den, lot hun som om hun mistet balansen i det hun dro til seg hånden. Steinen falt ned på bakken, der den umiddelbart var tapt blant alle de andre svarte og hvite steinene som lå rundt dem.

“Å, så klønete av meg,” sa hun. “Men fortvil ikke. Hvis vi nå ser ned i sekken og på fargen på den steinen som er igjen, vil du være i stand til å fortelle hvilken farge det var på steinen jeg plukket.”

Siden den gjenværende steinen var svart, måtte det antas at hun hadde plukket den hvite. Og siden mannen ikke torde innrømme sin uærlighet, endret jenta det som hadde virket som en umulig situasjon til en svært fordelaktig en.

Ikke alle valg har like alvorlige konsekvenser som i denne historien. Ei heller er alle så snartenkte som denne unge kvinnen. Valg tar vi hver dag, både bevisst og ubevisst. Alle valgene vi tar får konsekvenser, og i tur og orden påvirker valgene våre livet vårt, fremtiden vår, relasjonene våre, verdiene våre, og den vi er.