Den mystiske plakaten

I Dehlis stekende ettermiddagssol var en mann på vei hjem fra jobben. Like før han nådde gaten sin, så han at noen hadde hengt opp en håndskrevet lapp på en lyktestolpe. Nysgjerrig gikk han bort for å lese hva det sto.

«I går mistet jeg 50 rupi her. Jeg ser ikke så godt, så hvis du finner seddelen, vennligst levér den hjem til meg.»

Nederst sto adressen. 50 rupi, tenkte mannen. Det er jo ingenting! Hvis denne personen tok seg bryderiet med å henge opp en lapp for en så liten sum, måtte det virkelig være dårlig stilt.

Han noterte seg adressen, og gikk de få kvartalene dit og banket på. Han ventet en stund, og til slutt kom en gammel dame og åpnet døren forsiktig.

«Jeg har funnet seddelen din», sa han høyt og smilte, og rakte frem hånden med en 50-rupi-seddel.

Den gamle damen så på ham og begynte å gråte.

«Min gode mann, siden i går har 74 mennesker banket på døren og sagt at de har funnet seddelen min. Jeg kan verken lese eller skrive, og jeg er nesten blind. Jeg bor her alene, og jeg aner ikke hvem som har hengt opp den lappen.»

Mannen insisterte på at hun likevel skulle ta imot seddelen hans. Hun godtok på en betingelse:

«Før du går hjem, kan du ta ned den lappen for meg?»

Han sa ja, tok hånden hennes til farvel og gikk derfra.

«For en fantastisk person som har hengt opp den lappen», tenkte han. «Hvis ingen andre tar ned lappen, hvorfor skal jeg gjøre det?»

 

Jeg synes dette var en fin påminner om medmenneskelighet akkurat nå. Det skal ikke så mye til for å gjøre en forskjell for en annen. Det trenger ikke å handle om penger. Handlinger er vel så verdifulle. Med alt som skjer i verden nå, er det oppløftende å lese om Stordalen som lar mennesker på flukt bo gratis på hans hotell i Vilnius. Telenor gir gratis samtaler til og fra Ukraina. Klær samles inn og sendes, mennesker gjør det de kan for å hjelpe. Små og store handlinger som gjør en forskjell. Det viktigste budskapet for deg og meg taler for seg i månedens historie: Vær et medmenneske.

Varm klem fra Vibeke