Den gamle mannen og potetene

En gammel mann bodde alene i et lite hus på landet. Bak huset lå en liten hage der han pleide å dyrke poteter. Han ønsket å grave opp jordstykket for å sette potetene, men han var blitt så gammel og skrøpelig at ryggen hans ikke tålte det tunge arbeidet. Hans eneste sønn satt i fengsel, og han hadde ingen andre som kunne hjelpe ham. Han skrev til sønnen sin for å dele sine frustrasjoner:

”Kjære sønn, jeg blir eldre og skrøpeligere for hver dag som går. Det ser ikke ut som om jeg får satt potetene i år, for jeg klarer ikke å grave opp hele hagen alene. Hadde du vært her, vet jeg at jeg ville fått den hjelpen jeg trenger. Jeg tenker på deg og savner deg. Din far.”

Kort tid etter fikk den gamle mannen svar fra sin sønn:

”I himmelens navn, pappa, hva du enn gjør: ikke grav opp hagen! Det er der jeg gjemte alle våpnene!”

Neste morgen dukket et dusin FBI-agenter og lokale politifolk opp. De holdt på hele dagen med å grave opp hagen, men da kvelden kom hadde de ennå ikke funnet noe.

Den gamle mannen var forvirret. Han skrev et nytt brev til sønnen, fortalte hva som hadde skjedd, og lurte på hva han skulle gjøre nå.

Svaret fra sønnen lød:

”Sett i gang med å plante potetene, pappa. Det var det beste jeg kunne gjøre for deg herfra.”

 

Det er ikke alltid vi har så mye å bidra med, verken av tid, muligheter, krefter eller penger. Men vi kan alltid gjøre noe.