06.04.2021

Brødrene og den kloke tømreren

Det var en gang to brødre som bodde ved siden av hverandre på hver sin gård. Etter 40 år med deling av maskiner, harmonisk samarbeid og godt vennskap, hadde det nå oppstått en stor, altoppslukende konflikt. Det startet med en liten misforståelse, men vokste raskt til steil motstand. Gamle uenigheter ble kastet inn, og det hele eksploderte i en utveksling av bitre ord, etterfulgt av uker med stillhet. Vennskapet og samarbeidet var over.

En morgen banket det på storebrorens dør. Han åpnet forsiktig, og utenfor sto det en mann i overall med en verktøykasse i hånden.

«Jeg leter etter noen dagers arbeid», sa tømreren. «Har du kanskje noen småjobber jeg kan hjelpe deg med?»

«Ja», sa storebroren. «Jeg har faktisk en jobb til deg. Ser du gården på den andre siden av elven der? Det er naboen min. Ja, faktisk er det min lillebror. For en uke siden var det en vakker blomstereng mellom gårdene våre. Men han fant frem bulldozeren sin, og nå er det en svær kløft mellom oss, med en skitten elv som ikke kan krysses. Dette har han gjort for å trosse meg! Nå er det min tur til å vise hva jeg kan gjøre!»

Tømreren så spørrende på ham.

«Ser du den store haugen med tømmer ved låveveggen? Jeg vil at du skal bygge et gjerde for meg. Et tre meter høyt gjerde, sånn at jeg slipper å se både gården hans og trynet hans i fremtiden.»

Tømreren nikket. «Jeg tror jeg forstår situasjonen. Vis meg hvor du har verktøy og skruer, så skal jeg sette i gang med arbeidet.»

Den eldre broren måtte dra av gårde til byen i noen ærender, så han hjalp tømreren med å klargjøre maskiner og materialer, og ga seg i vei.

Tømreren jobbet hardt hele dagen. Han målte, saget, spikret og skrudde. Ved solnedgang, da bonden kom tilbake, hadde han akkurat avsluttet arbeidet.

Bonden stoppet foran ham. Blikket gikk fra tømreren til byggverket. Han stirret, og kjeven falt ned. Det var ikke noe gjerde der i det hele tatt. Det var en bro. En bro som strakk seg fra den ene siden av kløften til den andre. Det var et vakkert stykke arbeid, med rekkverk og alt.

«Men, jeg sa jo …» begynte bonden. Han ble avbrutt da naboen, hans lillebror, kom gående over broen mot dem, med armene utstrakt. Han stoppet midt på broen, tydelig rørt, og ropte: «Du er en stor mann, kjære bror, som har bygget denne broen etter alt jeg har sagt og gjort.»

Brødrene gikk hverandre i møte. De nølte et øyeblikk før de tok den andres hånd. Bonden smilte da han snudde seg mot tømreren. Han så at tømreren tok verktøykassen sin over skulderen og begynte å gå.

«Nei, vent! Bli noen dager», ropte han etter ham. «Jeg har mange andre prosjekter til deg».

«Jeg skulle gjerne ha blitt», svarte tømreren, «men jeg har flere broer å bygge.»

 

Bygger du broer eller gjerder om dagen? Gjerdene er høye nå. Avstanden mellom oss er større. Restriksjonene er mange. Og for mange kan terskelen for å ta kontakt bli høyere.

Jeg tror det er viktig å bygge noen broer akkurat nå. Noen bitte små broer.

Min lille oppfordring i dag er nettopp det: Rekk ut en hånd til noen som trenger den. For det er en utrolig god følelse å vite at noen bryr seg. Samtidig er det en utrolig god følelse å vite at du kan bety noe for noen. Det er vinn-vinn med andre ord.

Marsklem fra Vibeke

 

  1. 1

    Truls Øksnes

    15.04.2021

    Tusen takk Vibeke, for en vakker metafor om å bygge bro mellom mennesker!
    Vennlig hilsen Truls

  2. 2

    Vibeke Holtskog

    22.04.2021

    Kjære Truls – tusen takk for hyggelig tilbakemelding! Jeg blir så glad når historiene treffer 🙂 Klem fra Vibeke

  3. 3

    Cathrine Stjern

    24.03.2022

    Historien traff meg også 🙂 . Å bygge broer er et så viktig privilegium. Og historien din forteller så mye mellom linjene. Tusen takk. (Ser ut som om jeg blir sittende frivillig fast i bloggen din i kveld…)
    Hva med å putte alle disse bloggene dine inn i ei bok?
    🙂

  4. 4

    Vibeke Holtskog

    24.03.2022

    Så hyggelig å høre, Cathrine! Takk for meldingen – og ideen… Kanskje det kunne vært en bokidé? Klem fra Vibeke

Your email address will not be published. Required fields are marked *