Å koke en frosk

Denne gangen skal jeg ta dere med på et ubehagelig tankeeksperiment. Sarte sjeler kan bare gå videre…

Sett en frosk i en kasserolle fylt med kaldt vann og skru på platen. La vannet varme seg opp sakte. Ettersom temperaturen i vannet stiger, vil frosken justere sin egen kroppstemperatur for å tilpasse seg vannet.

Frosken vil fortsette å tilpasse seg til det gradvis varmere vannet, helt til vannet er i ferd med å nå kokepunktet. På dette tidspunktet klarer ikke frosken å tilpasse seg lenger, og bestemmer seg for å hoppe ut. Frosken prøver å hoppe, men den er ikke lenger i stand til å gjøre det, da den har brukt alle sine krefter på å justere sin egen kroppstemperatur. Veldig snart vil frosken dø.

Hva drepte frosken?

Mange vil si ”det kokende vannet” (selv om det er opplagt at det er den som plasserte frosken i kasserollen og skrudde på platen som har skylden). Men sannheten er at det som virkelig drepte frosken var dens manglende evne til å bestemme når den skulle hoppe. Hadde den hoppet tidligere, ville den sannsynligvis ha overlevd.

I likhet med frosken justerer vi oss etter ulike situasjoner og mennesker, både på jobb og privat. Av og til er dette det riktige å gjøre, mens andre ganger er det mer fornuftig ”å hoppe”. Hvis vi tillater andre å utnytte oss; fysisk, følelsesmessig, økonomisk eller mentalt, vil de i mange tilfeller fortsette å gjøre det (og du blir langsomt ”kokt”).

Lærdommen er: Hopp mens du ennå har styrken til å gjøre det.

(For ordens skyld vil jeg understreke at jeg ikke vet om dette er et eksperiment som er gjennomført eller bare oppspinn. Jeg har selv ikke noe ønske om å drepe verken frosker eller andre uskyldige dyr. Jeg bruker denne historien kun som en metafor.)