En liten jente kom løpende inn på kjøkkenet med et eple i hver hånd. Hun viste dem stolt frem til moren sin.

«Se hva jeg har plukket på vei hjem fra skolen!» utbrøt hun.

«Så gode de ser ut!» smilte moren. «Kan jeg få et av deg?»

Jenta så undrende på moren i noen sekunder, før hun raskt tok en bit av det ene eplet, og så en bit av det andre.

I 1988 begynte jeg i 8. klasse på den splitter nye Midtstuen ungdomsskole. Dette var starten på noen vonde og vanskelige år. Frem til da hadde jeg mestret både fag og vennskap, vært aktiv i idrett og tilbrakt tid med familien. Plutselig befant jeg meg i en utbryterfase, der ingenting stemte, verken på innsiden eller utsiden. Jeg befant meg i en situasjon der jeg ga opp skolen fordi jeg ikke mestret. Der jeg hatet den som så mot meg i speilet, fordi jeg var så langt fra den jeg ville være. Der jeg prøvde å passe inn, men ikke fikk det til.

Følgende spørsmål ble gitt til 200 menn i et jobbintervju:

Forestill deg at du er ute og kjører alene i en storm sent på kvelden. Du kjører forbi et øde busstopp, og ser tre mennesker som står og venter der. Den første er den perfekte drømmekvinnen. Den andre er en gammel venn som en gang reddet livet ditt. Den tredje er en svært gammel og svært syk kvinne. Hvis du kun hadde ett sete i bilen din, hvem ville du tatt med deg?

Tenk over dette et øyeblikk.

For lenge, lenge siden, i et kongedømme nord i India, dømte en gammel konge en ung mann til døden ved henging. Da den gamle kongen hadde kunngjort sin beslutning, reiste den unge mannen seg raskt, og utbrøt:

«Deres majestet, du er en klok konge; nysgjerrig, oppmerksom og rettferdig. Du lytter til og respekterer både guruer, orakler, spåmenn, slangetemmere og fakirer.»

Kongen smilte forsiktig, og vinket den unge gutten til seg. «Fortsett!» befalte han.

«Da jeg var et lite barn, lærte min bestefar meg kunsten å få en hest til å fly. Og siden det ikke er noen andre i ditt kongedømme som kjenner til hemmeligheten, så bør du spare livet mitt.»

En liten gutt fant en sommerfuglpuppe i hagen. Til hans store forskrekkelse så han at sommerfuglen var på vei til å bryte seg ut. Han kunne se den røre på seg der inne! Han satte seg ned og ventet. Men det gikk sakte. Veldig sakte.

Etter en lang stund hadde sommerfuglen bare klart å lage seg et bitte lite hull, og det så ut som om den ikke kom til å klare å komme seg ut. Etter enda en lang stund uten noe særlig fremdrift, bestemte gutten seg for å hjelpe sommerfuglen.

Sannheten gikk naken rundt i gatene. Ingen ville se på henne, ingen slapp henne inn i sine hjem, og ingen stoppet for å prate med henne. Noen snudde seg til og med bort i avsky eller skulte stygt på henne.

En dag Sannheten vandret trist og ensom nedover gaten, kom Fortellingen gående mot henne. Fortellingen var kledt i vakre, fargerike klær, som glitret og skinte i solen. Folk flokket seg rundt Fortellingen, og hver gang han snakket, lyttet de med interesse.

Fortellingen stoppet foran Sannheten og spurte: «Hvorfor er du så lei deg?»

En baker i en liten landsby kjøpte smøret han trengte fra en bonde like i nærheten. En dag begynte han å mistenke at pakkene med smør ikke veide en full halvkilo, slik bonden påsto. I flere dager veide bakeren smøret. Og helt riktig; pakkene veide mindre enn de skulle. Han meldte fra til lensmannen, og bonden ble arrestert.

I rettsaken spurte dommeren:

«Jeg går ut fra at du bruker en vekt for å veie smøret før du selger det?»

Den eneste overlevende etter et skipsforlis kom seg til slutt i land på en liten, ubebodd øy. Utslitt og utsultet karret han seg opp på stranden, og lå og hev etter pusten. Han var i sikkerhet!

Tiden gikk, og hver dag tilbrakte han på øyas høyeste punkt for å speide utover horisonten etter redningsmannskaper.

En svært gammel skilpadde hadde i alle år hatt den store oppgaven å samle alle verdens historier. I en snor rundt halsen hadde han en flaske han skulle samle dem i. Han travet fra land til land, lyttet og samlet. Etter mange lange år hadde han endelig klart å samle dem alle i flasken sin.

En gammel mann bodde alene i et lite hus på landet. Bak huset lå en liten hage der han pleide å dyrke poteter. Han ønsket å grave opp jordstykket for å sette potetene, men han var blitt så gammel og skrøpelig at ryggen hans ikke tålte det tunge arbeidet. Hans eneste sønn satt i fengsel, og han hadde ingen andre som kunne hjelpe ham. Han skrev til sønnen sin for å dele sine frustrasjoner: