20.12.2016

Wranglers and stranglers

images

For mange år siden var det en gruppe svært begavede unge menn ved University of Wisconsin med særdeles gode litterære talenter. Deres mål var å bli berømte poeter, forfattere og essayister. Disse lovende unge mennene møttes regelmessig for å lese og kritisere hverandres tekster. 

Og snakk om kritikk! Mennene var nådeløse mot hverandre. De brøt ned tekstene i bittesmå deler, og kritiserte hver lille bit. De var hjerteløse, tøffe, og ikke rent sjelden direkte slemme i sin kritikk. Medlemmene av denne eksklusive klubben kalte seg ”stranglers” – kvelerne. 

For ikke å være dårligere, startet en gruppe kvinner på det samme universitetet, med de samme litterære ambisjonene, sin egen klubb. På mange måter kunne den sammenlignes med kvelerne. De kalte seg ”wranglers” – kranglerne.

De leste og kritiserte også hverandres tekster. Men det var en stor forskjell. Kritikken var mykere, mer positiv, og mer oppmuntrende. Noen ganger var det nesten ingen kritikk i det hele tatt. Hver innsats, selv den aller minste, ble oppmuntret. Kvinnene forlot alltid møtene med inspirasjon til å fortsette å skrive.

Tjue år senere gjorde en tidligere student ved universitetet en grundig undersøkelse av sine klassekameraters karriere. Da oppdaget han en stor forskjell i de litterære prestasjonene til henholdsvis kvelerne og kranglerne. 

Av alle de lovende unge mennene i ”stranglers”, hadde ingen av dem gjort litterære prestasjoner av noe slag. Fra ”wranglers” hadde seks av kvinnene blitt vellykkede forfattere, flere med nasjonal berømmelse, som Marjorie Kinnan Rawlings, som skrev The Yearling.

Hva var forskjellen på de to gruppene? Både talentet, ambisjonene og utdanningsnivået var omtrent det samme. Men ”stranglers” kvalte hverandre, mens ”wranglers” løftet hverandre. Kvelerne kritiserte i stykker og knuste selvtilliten. Kranglerne fokuserte på det beste, ikke det verste, og ga gode råd.

Ros og gode konstruktive tilbakemeldinger er som bensin for kreativiteten og oksygen for selvtilliten.

Jeg tror at en av de viktigste suksesskriteriene for å lykkes er et nettverk som heier på deg og som hjelper deg til å nå ditt potensiale. Spesielt som gründer eller entreprenør, men også for alle som ønsker å vokse, uansett yrke eller nivå.

Jeg er evig takknemlig for min heiagjeng. De som løfter, støtter, hjelper, deler, lytter og kommer med råd og hurra-rop. Uten dere ville jeg ikke kommet langt.

Takk!

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *