Følgende spørsmål ble gitt til 200 menn i et jobbintervju:
Forestill deg at du er ute og kjører alene i en storm sent på kvelden. Du kjører forbi et øde busstopp, og ser tre mennesker som står og venter der. Den første er den perfekte drømmekvinnen. Den andre er en gammel venn som en gang reddet livet ditt. Den tredje er en svært gammel og svært syk kvinne. Hvis du kun hadde ett sete i bilen din, hvem ville du tatt med deg?
Tenk over dette et øyeblikk.
Tar du med deg den gamle kvinnen, fordi hun er syk, og du derfor burde redde henne først?
Tar du med deg din gamle venn, fordi han en gang reddet livet ditt, og dette er en gyllen sjanse til å gjøre det samme for ham?
Begge valgene gjør at du mister sjansen til å møte den perfekte kvinnen.
Kandidaten som fikk jobben, hadde ingen problemer med å svare. Han sa:
«Jeg ville gitt bilnøklene til min venn, og latt ham kjøre den gamle damen til sykehuset. Så ville jeg blitt igjen og ventet på bussen med min drømmekvinne.»
Enkelt, ikke sant? Når svaret står der, tenker jeg: selvfølgelig! Men å komme frem til svaret selv er ikke like enkelt. Jeg blir fascinert av dem som klarer å se nye løsninger der jeg selv er opptatt av rammer og regler. Jeg blir fascinert av kreative og nytenkende mennesker som utfordrer oppfatninger og «sannheter». For meg hjelper det å høre om dem, som i denne lille historien. Hver gang jeg overraskes over hvordan rammer brekkes og grenser tøyes, utvider jeg min oppfatning av hva som går an. Det er godt, og kanskje ikke heller så dumt?
Bryt mønstre. Lag dine egne svar. Ikke vær redd for å være annerledes. Tenk utenfor den berømte (og litt kjedelige) boksen. Legg til rette for en spennende, kreativ og inspirerende høst.