Trøbbeltreet

Snekkeren jeg hadde leid inn for å hjelpe meg med renovering av underetasjen var nettopp ferdig med en tøff og slitsom første dag på jobben. En punktering hadde gjort at han mistet en times arbeid på morgenen, i løpet av dagen sluttet gjærsagen hans å virke, en av hjelperne hans hadde meldt sitt frafall, og nå nektet den gamle pickupen hans å starte. Han hadde bannet, svettet og skreket stort sett hele dagen. På grunn av den ødelagte bilen tilbød jeg å kjøre ham hjem. 

Mens jeg kjørte satt han som forstenet i passasjersetet og stirret tomt fremfor seg. Han var tydelig både sliten og frustrert, og stemningen var trykket. Da vi endelig svingte opp innkjørselen hans, inviterte han meg inn for å møte familien sin. Jeg takket stille ja, redd for at et avslag ville irritere ham enda mer. Idet vi gikk mot inngangsdøren, stanset han en kort stund ved lite tre og rørte ved tuppen av greinene med begge hender. Da han så åpnet døren, gjennomgikk han en utrolig forvandling. Det innbitte ansiktet ble omkranset av et stort smil, han løftet opp og klemte sine to små barn, og han ga sin kone et kyss mens han strøk henne ømt over håret.

Etter en liten stund fulgte han meg tilbake til bilen. Vi passerte det lille treet og jeg klarte ikke å la være å spørre: ”Hva skjedde egentlig ved dette treet da vi var på vei inn? 

Han så på meg og smilte. ”Dette er trøbbeltreet mitt”, svarte han mens han igjen rørte forsiktig ved greinene på treet. ”Jeg vet jeg ikke kan unngå å møte på problemer og utfordringer på jobben. Men en ting er sikkert: disse problemene, frustrasjonene og bekymringene hører ikke hjemme her inne sammen med min kone eller barna. Så jeg bare henger dem opp på dette treet hver kveld når jeg kommer hjem. Alt som er trøblete og vanskelig henger jeg her. I morgen, på vei til jobb, plukker jeg alt sammen opp igjen.”

”Men det morsomme er…” lo han, ”…når jeg kommer ut om morgenen for å hente dem, er det ikke på langt nær så mange som jeg hengte opp kvelden før.”

Det er lett å ta med seg både følelser, tanker og stemninger fra et sted til et annet. Det kan være vanskelig å gi slipp. Og det kan være lett å la frustrasjoner gå ut over de som absolutt ikke fortjener det. Mannen i denne fortellingen er klokere enn de fleste – meg selv inkludert.

Kanskje burde vi alle ha et trøbbeltre utenfor døren?