En mus kikket gjennom en sprekk i veggen og så til sin forskrekkelse at bonden og hans kone åpnet en pakke med en musefelle! Musen løp ut på tunet og proklamerte: “Det er en musefelle i huset, det er en musefelle i huset!”
Kyllingen klukket, løftet hodet og sa: “Unnskyld, herr Mus, jeg forstår at dette er en alvorlig bekymring for deg, men det er uten betydning for meg. Beklager.”
“Jeg er veldig lei for det, herr Mus,” sympatiserte grisen, “men det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg kan ikke hjelpe deg.”
Musen snudde seg mot kua. Hun sa: “Du sier ikke det, herr Mus. En musefelle? Som om jeg i stor fare …. Ha-ha!”
Musen løp tilbake inn i huset, motløs og med senket hode.
Samme kveld hørtes en lyd i huset; lyden av en musefelle som fanger sitt byttedyr! Bondens kone skyndte seg for å se hva som var fanget. Men mørkt som det var, så hun ikke at det var en giftig slage som hadde fått halen sin fanget i fella. Slangen så sitt snitt til å bite bondens kone.
Bonden fraktet henne til sykehuset der hun fikk motgift, og hun kom hjem igjen med høy feber. Alle vet at man behandler feber med fersk kyllingsuppe, så bonden fant frem øksen og gikk til tunet for å hente suppens viktigste ingrediens…
Hans kones sykdom fortsatte, og venner og naboer kom for å besøke henne døgnet rundt. For å ha nok mat til alt besøket, slaktet bonden grisen.
Konen ble aldri bra, og noen dager senere døde hun. Så mange mennesker kom i begravelsen hennes, at bonden måtte slakte kua…
Så neste gang du hører at noen står overfor et problem, og tror at det ikke angår deg, husk at når selv den minste av oss er truet, kan vi alle være i faresonen.