Har du hørt sagnet om mannen som skulle krysse en ørken på kamel? For å komme frem måtte han ri hele dagen, hele natten og hele neste dag. Da han red i den svarte natten, hørte han plutselig en stemme som ba ham stanse.
Stemmen ba ham gå av kamelen. Mannen var forundret, men gjorde som han ble bedt om. Så sa stemmen at han skulle plukke opp alle småsteinene på bakken akkurat der han sto. Mannen syntes dette hørtes rart ut, men plukket likevel opp noen steiner. Stemmen ba ham deretter stige opp på kamelen igjen og fortsette.
Men, sa stemmen, i morgen vil du være både glad og lei deg.
Etter mange timer på kamelryggen begynte det omsider å lysne, og mannen tittet ned på steinene han hadde tatt med seg. Han oppdaget til sin forbauselse at det ikke var vanlige steiner i det hele tatt, men verdifulle edelsteiner. Og som stemmen hadde sagt: han var glad for at han hadde plukket opp steinene, men lei seg for at han ikke hadde tatt med seg flere!
Som i de fleste sagn, er historien basert på den menneskelig natur. Når vi får gode råd, følger vi dem kanskje, eller kanskje ikke – og i hvert fall ikke alltid med full innsats. For når vet vi at et råd er riktig å følge? Når er det best å la være? Og når går vi glipp av edelstener?