27.10.2015

Den smarte hunden

dog_with_glasses_by_danihee-d53949b

En slakter står bak disken sin da en hund kommer luskende inn i butikken hans. Slakteren jager ham bort, men det går ikke lang tid før hunden er tilbake igjen. Da oppdager mannen en lapp i munnen til hunden. Han napper lappen til seg, og leser: ”Kan jeg få 12 grove pølser og et lammelår, takk. Penger henger i en pose festet til hundens halsbånd.” 

Slakteren er forbløffet og imponert, finner pengene, legger pølser og lammelår i en pose, og gir til hunden. Hunden tar forsiktig posen i munnen og går ut av butikken. Slakteren lurer på hva hunden kommer til å gjøre nå; innerst inne er han sikker på at hunden vil kaste seg over posen så snart den kommer utenfor. Siden det nærmer seg stengetid, bestemmer han seg for å følge etter hunden. 

Han ser hunden gå nedover gaten til en fotgjengerovergang. Der setter hunden fra seg posen, løfter seg opp på bakbeina og bruker snuten til å trykke på knappen. Så venter den tålmodig til det blir grønn mann. Hunden krysser gaten, og går målbevisst mot bussholdeplassen. Der setter han posen med varene fra seg på benken og ser ut til å studere tidstabellen. Slakteren er fra seg av begeistring. Hva slags hund er dette?

Når bussen kommer, går hunden bort til fronten av bussen og ser på nummeret, og lunter så tilbake til skuret. Dette gjentar seg flere ganger, helt til hunden plutselig går på en buss. 

Slakteren følger etter, med åpen munn. Han setter seg bak i bussen, der han kan holde øye med hunden. Den sitter helt stille, med posen ved siden av seg, og ser ut av vinduet mens bussen snirkler seg gjennom byen og ut mot et av forstedene. Det går nesten en halv time. Så løfter hunden poten og trykker på stopp-knappen, tar posen i munnen og går mot døren for å vente på at bussen stopper. 

Vel ute på veien trasker den målbevisst oppover en liten vei. Slakteren følger interessert etter. Til slutt kommer de til et hus, omkranset av et bredt gjerde, der hunden dytter opp porten og går frem til inngangsdøren. Den setter fra seg posen med varene, går så bakover, løper mot døren og kaster seg mot den. Dette gjør den flere ganger, men ingenting skjer. Så går den rundt hjørnet og hopper opp på gjerdet, balanserer et stykke bortover og begynner å dunke hodet mot et av vinduene. Etter en stund hopper den ned igjen og går mot inngangsdøren. Plutselig blir døren revet opp, og ut kommer en illsint mann. 

”Din udugelige bikkje!” skriker han, mens han sparker etter hunden. 

”Hva i all verden er det du gjør?” roper slakteren. ”Denne hunden er et geni! Han burde ha vært på TV – han er jo fantastisk!”

”Kaller du denne hunden smart?” skriker mannen i døra. ”Det er andre gang denne uken at han glemmer nøkkelen sin!”

Noen mennesker blir aldri fornøyde. Kanskje fordi det er lettere å fokusere på det som ikke blir gjort, fremfor det som blir gjort? Eller kan det være fordi vi tror at ”alle andre” har samme kapasitet som oss selv?

Hver uke holder jeg kurs i kunsten å formidle. I kursene er det alltid øvelser, der deltakerne holder små presentasjoner foran gruppen. Dette oppleves ofte som litt skummelt, selv om tilbakemeldingene aldri slår feil: det er her mesteparten av læringen ligger. Mange er dessverre altfor flinke til å se alt det negative hos seg selv. Midt i det de gjør som er riktig, ærlig, tydelig, rørende og engasjerende, velger de å irritere seg over og fokusere på det de gjør ”feil”. Min jobb er å få dem til å se det positive også. Det er nemlig vel så viktig å videreutvikle det du gjør som er autentisk; som er deg, som gjør at din presentasjon treffer tilhørerne både i hodet, magen og hjertet.

Og det går opp for meg at her sitter jeg og kaster stein i glasshuset mitt. Jeg er flink til akkurat det samme. Etter et kurs eller foredrag ser jeg lettest det som ikke gikk som jeg hadde tenkt; det jeg glemte å si, eller den ene deltakeren som var negativ. Jeg huker meg fast i den ene kritikken, fremfor all rosen. Hvorfor er det så mye lettere?

Historien om den smarte hunden har et viktig budskap til oss alle. Og månedens historie er altså like mye til meg selv som til alle dere.

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *