En mann var ute og kjørte på landsbygda, og ante plutselig ikke hvor han var. Åkrene på begge sider av veien så like ut, og veien han skulle ta til høyre åpenbarte seg aldri. I frustrasjon fant han frem mobiltelefonen for å sjekke kartet. I det han konsentrerte seg om kartet, kjørte han plutselig ut av veien og havnet i grøfta. Selv om han kom uskadd fra hendelsen, var bilen hans godt nedi grøfta, og det var umulig for ham å få den opp på veien igjen uten hjelp.
Han begynte å gå, og kom snart til en gård der han ba om hjelp.
”Blakken kan få deg ut av grøfta, sa bonden, og pekte mot et gammelt øk som sto bundet til et tre. Mannen så mot den gamle hesten; grå, tynn og med bøyd hode. Han så skeptisk mot bonden. ”Joda, gamle Blakken klarer brasene”, insisterte bonden. Mannen trakk på skuldrene. Han hadde jo ingenting å tape på forsøket. De to mennene gikk til bilen, med den gamle hesten haltende bak seg.
Bonden bandt Blakken til bilen, og mens han nappet og dro i tømmene, ropte han høyt:
”Dra, Jack! Kom igjen, Freddie! Bra jobba, Lynet! Dra, Blakken!”
Og den gamle hesten dro bilen rett opp fra grøfta. Mannen var forbløffet; dette hadde han ikke trodd. Han takket bonden, klappet Blakken på mulen, og spurte: Hvorfor ropte du alle de navnene før du ropte på Blakken?
Bonden smilte. ”Du skjønner, gamle Blakken her er så godt som blind. Så lenge han tror han er en del av et team, jobber han like godt som da han var ung og sprek.”
Å være en del av et fellesskap er viktig for oss mennesker også. Jeg yter gjerne det lille ekstra når jeg vet at det jeg gjør påvirker andre. Og innimellom er det godt å få litt “drahjelp” fra noen som vil meg vel.
Jeg er så heldig at jeg har et slikt team. Selv om vi ikke ser hverandre så ofte, er det trygt og godt å vite at de er der. Akkurat som Blakken blir jeg inspirert og motivert bare av å vite at de finnes. Denne måneden har mitt team stilt opp for både meg og hverandre; vi har avlastet, steppet inn ved sykdom, og bidratt med innspill og kreativitet på kryss og tvers. De bidrar til å styrke omdømme, og til at jeg utvikler meg og lærer.
Et nettverk er noe av det viktigste vi kan bygge, og jeg er evig takknemlig for både mitt nære og mitt litt mer perifere nettverk. Selv om jeg til tider har en ensom jobb, er det godt å vite at jeg har en heiagjeng der ute.
Ta gjerne en titt på menneskene jeg er så heldig å kunne kalle Team Holtskog
Til gjengen min og til dere som følger oss gjennom sosiale medier og på denne bloggen: takk for at dere er her! Med dere gir alt så mye større mening.