Å redde en sjøstjerne

En eldre mann gikk sin daglige morgentur alene langs stranden. Plutselig så han en skikkelse i det fjerne, som løp frem og tilbake langs vannkanten og kastet noe ut i vannet. Da han kom nærmere så han at skikkelsen var en ung gutt. Gutten plukket sjøstjerner i vannkanten og kastet dem forsiktig ut i vannet.

”God morgen!” ropte mannen. ”Kan jeg få spørre hva du driver med?”

Den unge gutten stoppet og myste mot mannen. ”Jeg hjelper sjøstjernene tilbake til havet”, svarte han.

Den gamle mannen smilte. ”Da må jeg få spørre deg hvorfor i all verden du kaster sjøstjernene ut i havet?”

”Fordi solen er oppe og tidevannet på vei ut. Hvis jeg ikke kaster dem ut i havet vil de dø”, svarte gutten alvorlig.  

”Men kjære deg”, sa den eldre mannen overbærende. ”Vet du ikke at det er kilometer på kilometer med strand her, og at det ligger sjøstjerner langs hele veien. Du kan umulig klare å redde dem alle sammen! Å hive uti noen få vil ikke gjøre noen forskjell.”

Den unge gutten lyttet høflig. Så bøyde han seg ned, plukket opp en ny sjøstjerne, og kastet den så langt han kunne ut i havet og bølgene. Så sa han: ”Jeg gjorde en forskjell for denne.”

Det er lett å tenke at vi er for små eller for uviktige til å gjøre en forskjell.

Selv får jeg ofte følelsen av utilstrekkelighet, både i min egen familie, vennekrets og hverdag, i møtet med mennesker og bedrifter som søker endring og forbedring, og som medmenneske i en verden der mange lider og trenger hjelp.

Gutten i historien har et viktig budskap. Han gjør noe.

Som Henry David Thoreau sier: Vi er ikke kommet til verden for å gjøre alt, men for å gjøre noe.