24.08.2015

Å binde elefanter

elephant_stake1

En ung mann var på reise på landsbygda i India, og gikk forbi tre store elefanter som sto bundet til et tre. Han stoppet plutselig, forbløffet over at disse enorme skapningene bare ble holdt fast av et tynt og flisete tau. Ingen kjetting, ingen bur. Det var åpenbart at elefantene når som helst kunne stikke av, rive seg vekk fra det tynne tauet, men av en eller annen grunn gjorde de ikke det.

Han bestemte seg for å spørre eieren. ”Vel”, sa mannen, ”når de er veldig unge og mye mindre bruker vi det samme tynne tauet for å binde dem, og i den alderen er det nok. Etter hvert som de vokser opp, er de opplært til å tro at de ikke kan komme seg løs. De tror at tauet fortsatt kan holde dem fast som da de var små, slik at de aldri prøver å stikke av.” 

Mannen var overrasket. Disse majestetiske dyrene kunne når som helst komme seg fri fra fangenskapet, men fordi de trodde de ikke kunne, ble de stående fast akkurat der hvor de var.

Akkurat som elefantene går mange av oss gjennom livet med tro på at vi ikke kan gjøre noe, rett og slett fordi vi feilet på det en gang i fortiden. Og vi blir stående fast akkurat der hvor vi er…

Å ta steget inn i det ukjente kan være skummelt. Mange nøler lenge, andre tar det aldri. Selv om vi vet at å mislykkes er en del av læringen; en viktig del av veien mot målet, er det for ubehagelig å ta sjansen.

Motivasjon er en viktig faktor i det å gå utenfor komfortsonen og inn i noe nytt. For hvor motivert er du for å gjøre noe, og hvor motivert er du for å la være? Ofte vinner redselen, fordi motivasjonen er større for å forbli i det trygge og kjente. Kanskje er det på tide å løsrive seg fra det mentale tauet?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *